Det hender visstnok så mangt på Hovedø en midtsommernatt, men det kan sikkert være vanskelig å forestille seg når man ligger og kjeder seg for vindstille på Færderseilasen bare noen hundre meter derfra.
Kjedsomhet kan iblant være en kilde til innovasjon. Smarte foreldre møter barn som klager over at de kjeder seg med “Fint, fortsett med det. Når du har kjedet deg en stund, kommer du nok på noe.”
Sjur E. Bratland
På Alarga-akademiet i januar delte Sjur E. Bratland i Statoil historien om hvordan kjedsomhet ledet til innovasjon i fornybar energi i vår energigigant.
- Det startet på Færderseilasen i 2001, sa Bratland.
Som ofte skjer på Færder’n, stakk de beste båtene av med den beste vinden. Da vinden stilnet av, ble mange andre liggende igjen utenfor Nesodden.
På en av båtene satt Statoil-ansatte Dag Christensen og Knut Solberg. Mens de satt på dekk og lot timene fly, lot de blikket hvile på en flytebøye som lå og duppet i vannet. Da kom en fantastisk idé til dem: “Hva om den bøyen var 100 meter høy i stedet for fire, og hadde roterende blader på toppen?”
Vindmølle på serviett
Det gikk opp for dem at dette kanskje kunne være en mulighet til å fange vinden som blåser over de store hav og gjøre den om til elektrisitet. Senere diskuterte de tankene sine med andre kolleger og sammen tegnet de den første modellen av en flytende vindmølle på servietten.
Utfordringen med å fange vind på havet er de store dypene, men det ingen hadde tenkt på tidligere var at det kanskje ikke var nødvendig å bygge vindmøller som var festet på havbunnen. Hvis en flytebøye kunne holde seg stabil, kunne kanskje en mange ganger større vindmølle det også?
De regnet litt på det, sjekket med designere, og fant ut at dette kunne la seg gjøre. Regnestykket viste dessuten at én vindmølle pr kvadratkilometer på et 70 ganger 70 kilometer stort område i Nordsjøen kunne doble Norges produksjon av elektrisitet.
Det var en tanke for besnærende til å la ligge. Og heldigvis var og er Statoil et selskap som ser verdien av innovasjon og idéer, selv de som det er et snev av galskap i.
Høydepunkt
Dermed startet en lang utviklingsfase. Siden 2001 har Hywind gått gjennom en rekke testfaser. Det foreløpige høydepunktet kom i september 2009, da Statoil slepte verdens første flytende vindturbin 10 kilometer ut i havet utenfor Karmøy.
Nå rager Hywind 65 meter over havflaten og stikker 100 meter under. Øverst troner rotorbladene med en diameter på 80 meter.
Hywind-konseptet kombinerer kjent teknologi i et helt nytt oppsett, og åpner opp muligheten for at vindindustrien kan fange inn vindenergi i miljøer på dypt vann.
- Det er et tankekors at ingen har tenkt på dette før, sa Sjur E. Bratland.
Det har vært mange utfordringer i prosjektet. I en fase var en av de største problemene å få noen til å lage turbiner til vindmøllen. Det ble sendt ut forespørsler til mange store produsenter, men ingen var særlig interessert.
Mål å få ned kostnadene
Denne første installasjonen er starten på en prøveperiode som vil vare i to år. Pilotprosjektet kombinerer teknologier fra både vind-, olje- og gassindustrien og utnytter ekspertisen som Statoil har opparbeidet seg gjennom sin mangeårige erfaring innen offshore olje- og gassvirksomhet.
Den flytende konstruksjonen består av en stålkappe fylt med ballast. Dette flytende elementet stikker 100 meter ned under havoverflaten og er festet på havbunnen med tre forankringspæler.
Selve vindturbinen er bygget av Siemens. Technip har bygget de flytende elementene og hatt ansvaret for installasjonen til havs.
Nexans Noway har installert kabelen til land. Strømmen kommer i land nær Skudeneshavn på sørspissen av Karmøy. Der driver den lokale nettleverandøren Haugaland Kraft en mottaksstasjon.
Hovedhensikten med Hywind er ikke å få inntekter fra kraften den produserer, men å teste ut hvordan vind og bølgekreftene virker på strukturen. Når Statoil får svar på dette, kan selskapet nytte erfaringene fra testperioden til den videre kommersialiseringen av konseptet. Målet er å få ned kostnadene, slik at flytende vindkraft kan konkurrere i energimarkedet.
- Den kjernekompetansen Statoil har oppnådd som ledende offshoreoperatør innen olje og gass, har vist å være av stor betydning for utbyggingen av Hywind-konseptet, sa Bratland.
Hywind er en viktig komponent i Statoils strategi. Selskapet er i dag en av verdens største energileverandører, med 30.000 ansatte og aktiviteter i 40 land.
- Vi vil gjerne forbli en av verdens største, sa Bratland. – For å greie det, søker vi å bygge fremtiden på tre bein: Å maksimere ressurspotensialet på den norske sokkelen; å sikre internasjonal vekst; og å utvikle nye fornybare energiformer.
I fremtiden vil vi se mange ulike typer energi. – Det forskes på å hente energi ut av mer enn vind. Sol, biokraft, geotermisk kraft og tidevanns- og bølgekraft er noen av de andre alternative kraftkildene, sa Bratland til stipendiatene og sponsorene i Alarga-akademiet.
