I vind og blest i Norges navle

Publisert mars 18, 2010

Mennesket er et navlebeskuende vesen. For nordmenn er Norge verdens navle. For oslofolk er Oslo Norges navle, i Trondheim og Bergen tilsvarende. I Kristiansand snakker de ikke så mye, verken om kroppsdeler eller andre ting, – de handler i stedet. Snart ligger det en navlestreng fra Norge til kontinentet der. Så får det være opp til enhver å tenke ut selv hva som egentlig er Norges navle.

Hvor internasjonal Oslo enn har blitt de siste årene, så er realiteten at majoriteten av vår handel med utlandet skjer via Sør- og Vestlandet. I Agder-regionen finnes det forbløffende mange bedrifter med store internasjonale markeder som vi sjelden hører så mye om. De har verken tid eller lyst til å skryte for mye av det på Sørlandet. Fra gudshusene oppover Setesdalen, langs Otras langt fra skrå bredder, runger et ekko som aldri stilner i hodet til den jevne sørlending: Du kan godt tro du er noe, men først og fremst: Gjør noe!

For handlingtaler mer enn ord.

Anne Klepsland Simonsen, Finn R Johansen og Karina Gabrielsen i Agder Energi

Det er en sørlandsblid trio som tar imot Alargas utsendte reporter i Agder Energis lokaler ved Otras munning i Kristiansand. Konserndirektør Organisasjon Finn Rune Johansen, HR-rådgiver Anne Klepsland Simonsen og investeringsanalytiker Karina Houge Gabrielsen forteller mer enn gjerne om de mange spennende prosjektene som Agder Energi er involvert i. Agder Energi er en dominerende spiller i langt mer enn å spre kraft og spenning ut til husstander og virksomheter i regionen.

Grønn eller skittengrå

Agder Energi  og divisjon for Energiforvaltning og Handel (EFH) har målsetting om å bli blant de tre beste innenfor fysisk og finansiell energidisponering i Norden. Selskapet er en ledende aktør innen vindkraft oghandel med opprinnelsesgarantert el , og driver gjennom sitt kontor i Zürich en intens virksomhet for å skape systemer som gjør det mulig for kundene å lære noe om hvordan kraften de kjøper ble generert, for på den måten selv å kunne velge om de vil ha grønn eller skittengrå energi.

Fire ord sammenfatter Agder Energis strategi i et slagord: «God kraft. Godt klima.» Agder Energi er dessuten, sammen med Lyse og sveitsiske ELG, en nøkkelaktør i arbeidet med å få konstruert navlestrengen til Europa – en kraftkabel som skal krysse 570 kilometer hav fra Flekkefjord til Wilhelmshaven i Tyskland.  Kabelen skal eksportere kraft fra Norge om dagen, og importere overskuddskraft fra Europa om natten.

- Joda, sier Finn Rune Johansen, og rødmer kledelig. – Vi er krye av alt dette. Klart det. Men vi snakker ikke så mye om det.

Prosjektet drives frem gjennom selskapet Norger, og vil koste milliarder. Hjemmesiden norger.no reflekterer ikke noe av dette. I beskjedenhet, og på internasjonalsk, fastslår den adressen kun at «Dies ist eine mit SysCP angelegte Domain. Hier sind noch keine Inhalte hinterlegt worden».

- Hva med mangfold?, spør vi, lettere avsporet fra det som egentlig var stikkordet for at Alarga forlot provinsen Oslo til fordel for et besøk i Kristiansand.

Verden som sin lekegrind

En av Alarga-kandidatene som har hospitert i Agder Energi er Johnny Chang, en ung nordmann med verden som sin lekegrind. Chang jobber nå på Agder Energis Zürich-kontor, hvor nettopp dette med opprinnelsesgarantert el er arbeidsfeltet hans. Det er med stolthet og beundring at de tre omtaler denne karen.

- Han bare dro av sted, først til Australia, og nå til Østerrike, sier Karina Houge Gabrielsen, som var veilederen til Chang. –Mange  er opptatte av å skape seg en karriereher på Sørlandet. Han derimot, han dro av sted med en holdning som ikke var “hvor vil jeg jobbe?”, men “hva vil jeg jobbe med?”.

- Spennende. Så dette illustrerer noe av mangfoldstrategien deres?

- Ja. Jo. Mangfold er en viktig del av HR-strategien, sier Johansen.  – Vi vil gjerne utnytte potensialet i hele arbeidsmarkedet, og det er vel ikke til å komme ifra at vi iblant er for snevre og tenker for tradisjonelt.  Men mangfold handler ikke først og fremst om etnisitet. Det handler i større grad om en miks av kjønn, alder og kompetanseprofiler. Den beste kompetansen kan være godt kamuflert i miljøer og mennesker vi ikke tenker på, det være seg andre kulturer, folk med funksjonshemninger, eller annet. Vi har nok litt silotenkning her.

Anne Klepsland Simonsen supplerer Johansens tankerekke: – Når vi tar en tur på universitetet og ser hvem som studerer der blir man litt overrasket når man kommer tilbake og ser på egen virksomhet. Det du ser er at det er et stort mangfold blant studentene. Du ser et potensial når du kommer tilbake igjen. Der ute er det mer fargerikt, en mer spennende kultur. Kantina på universitetet og kantina her er to forskjellige ting. Vi må ha som mål i større grad å speile dette mangfoldet, – ikke for å være snille, ikke for å drive veldedighet, men fordi vi skal ha de beste menneskene til å jobbe hos oss.

Men som i andre sammenhenger oppdager man fort at “kineser” eller “nordmann” eller “sørlending” er for snevre merkelapper på et menneske:

- For oss var Johnny enda en ung student, sier Karina Gabrielsen. – Mer enn 20 prosent av de ansatte i konsernet er under 35 år og  vi legger ikke merke til  at han er kineser, Johnny er Johnny. I de delene av virksomheten hvor gjennomsnittsalderen er høyere ville nok Johnny blitt lagt mer merke til. Men på en positiv og inkluderende måte, vi har fokus på at det er unge mennesker som skal være med og drive virksomheten fremover.

Naturtalenter

Totalt er 2-3 prosent av de ansatte i Agder Energi av en “ikke-norsk etnisitet”.

- Når vi skal kjempe om de beste, må vi evne å være mye mer bevisst i vår rekruttering for å tilstrebe et mangfold som vil gjøre organisasjonen rikere, fastslår Johansen. – Det handler om holdningsarbeid, mot ansettelsesmyndigheter og mot de som skal ansette. Vi må bygge langsiktig og sette oss tøffe mål. Vi kan ikke bare gjøre som vi alltid har gjort.

- Så hva gjør dere nå?

- Mye handler om å ufarliggjøre og gjøre noe med holdninger, og omgås på en enkel og annen måte uten at en nødvendigvis blir påtvunget noe. Det er et lederansvar å få dette til på tvers av konsernet og i de enkelte avdelinger. Det er viktig at de har holdningsbiten med seg.

Agder Energi satser mye på å tiltrekke seg unge arbeidstakere, og lokker til seg det de med et grønt smil i øyet kaller “naturtalenter” som ønsker en jobb med mening og påvirkningsmuligheter, i dette tilfellet hva gjelder klima.

- Vi er en ledende norsk aktør  innen klimavennlige energiløsninger, sier Simonsen. – Hos oss påstår vi at du kan være med å gjøre noe for fremtidige generasjoner. Vi skal få inntekter til eierne våre, men vi skal også gjøre noe som betyr noe i en større sammenheng.

Et av tiltakene er et trainee-program som arrangeres i samarbeid med en rekke andre store bedrifter i regionen, og hvor traineene får muligheten til å prøve seg flere steder.

- Hva er det dere ellers vil fremheve for å lokke “naturtalenter” til å komme til og bli på Sørlandet?

Ikke noe tutleverk

Det er nå vi forventer et svar som handler om “det blide Sørlandet”, sol, sommer og svaberg og glade netter på Markens, men nei. Finn Rune Johansen trekker pusten, og slår på stortromma så tidevannet snur og sender bølger langt opp i Setesdalen:

- Vi har et av de beste miljøene i Nordenfor trading, med 40-50 mennesker. Vi har et av de beste miljøer innen risiko/kontroll. Vi har vindkraftsatsingen sammen med Statkraft, kabelen til Europa ogopprinnelsesgarantert el . Selv er vi et stort konsern med snart 1700 ansatte, og vi har store spennende bedrifter rundt oss. Vi sitter i førersetet når det gjelder endringer denne bransjen skal gjennom, og er blant de 2-3 største i Norge. Vi setter premissene for hvordan bransjen skal fungere. Agder Energi er ikke noe tutleverk.

- Dessuten, legger Anne Simonsen til, – dessuten vender vi blikket utover Norges grenser og danskebåten tar oss til Danmark på bare tre timer. Det er en kortere transportetappe enn til hovedstaden.

FacebookDeliciousGoogle GmailHotmailLinkedInMySpaceTwitterWordPressYahoo MailShare