Telenor har et kontinuerlig behov for nye talenter. Selskapet har gjennom en årrekke utviklet stadig nye, kreative strategier for å nytte tidligere uutnyttede talentressurser. En nestenulykke åpnet døren til én av disse ressursene.
Likt andre høyteknologiselskaper i kunnskapsindustrien er Telenor på konstant jakt etter talenter og kompetanse, ikke bare i Norge, men over hele verden. Norge er en arena hvor de prøver ut nye innfallsvinkler til denne evige ressursjakten. Alarga er en slik innfallsvinkel, men langt fra den eneste. (Selskapet har tre Alarga-stipendiater i sine rekker.)
Telenors mangfoldstrategi fikk et verdifullt tilskudd da de i 1996 kjøpte selskapet April Data. Lederen for selskapet hadde selv vært utsatt for en nestenulykke. Han hadde marginene på sin side, men hendelsen ga ham et nytt perspektiv på de som ikke har samme flaks. Det integreringsprogrammet han startet i sitt selskap har gått i arv til den nye eieren, og går i dag under navnet Open Mind. Tre ganger i året tar de inn fem personer med en funksjonshemming, og gir dem opplæring, støtte og ressurser til å bruke sin kompetanse og talent.
Håkon Sæther
- Dette er ikke noe vi gjør av godhjertethet, men fordi vi ser at det er en måte vi kan få tak i arbeidskraft på, sier HR-direktør Håkon Sæther i Telenor Norge. – En tilleggsfunksjon at det gjør mye for selvbildet til personen, og vi sparer samfunnet for store penger. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon: Vi får tilgang til kompetanse, de får en arbeidsplass å forholde seg til hvor de virkelig trengs, og samfunnet sparer helse- og trygdeutgifter.
Samtidig løfter programmet arbeidsmiljøet og moralen i en avdeling. – Det er ikke fullt så lett å klage og sutre når han ved siden av deg stod opp to timer tidligere for å få hjelp til å vaske og stelle seg, sier Sæther.
Programmet er en suksess. Selskapet har gjennom de 12 årene programmet har eksistert gitt rundt 150 individer en sjanse til å bli en del av en pulserende arbeidshverdag. 70 prosent av de som har gått gjennom programmet fortsatte i fast arbeid, dog ikke alle i Telenor. Det er et imponerende tall og en referanseramme for alle som snakker om et inkluderende arbeidsliv.
Og best av alt, for Telenor: Selskapet har vunnet stort på dette.
Utappede talentressurser
Det norske telekommarkedet er ganske mettet, og det samme gjelder i stor grad tilgang på kompetanse. Men det finnes flere enn én utappet talentressurs i det norske markedet, og kloke virksomheter vender seg nå mot disse ressursene.
Studenter med en ikke-nordisk etnisk bakgrunn – i praksis nordmenn med foreldre som kommer fra et annet land – er en slik ressurs. Disse ungdommene er ofte blant de skarpeste hodene i klassen. Fremdeles er det likevel et kjedelig faktum at mange norske rekrutterere fremdeles lar søknader med ”rare” navn gå rett i ”hovedarkivet” (les søppelbøtta), uten å realitetsvurdere søkerens kvalifikasjoner.
Verst for dem. Og desto bedre for konkurrentene.
Telenor er den telekomoperatøren i Europa som har klart seg best i hjemmemarkedet de siste årene. Selskapet er og skal fortsatt være en av verdens største mobiloperatører. De har i dag mer enn 170 millioner kunder, og 40.000 ansatte. De fleste kunder og ansatte er utenfor Norge. Men selv om Norge er en liten del av det totale markedet, er det fremdeles lokomotivet.
- Vi jobber i en industri som driver endring i andre industrier, sier Sæther. – Vår suksess avhenger av i hvilken grad vi kan være bedre og raskere enn konkurrentene. I den situasjonen har vi ikke råd til å overse talenter.
Alarga-talenter er det to av i Telenor, en i konsernet og en i Telenor Norge. Strategien i forhold til Alarga er såre enkel:
– Vi tror – nei, nei vi vet – at det er noen enere i den gruppen som Alarga forholder seg til. Vi ser etter mennesker med kompetanse og endringsvilje og endringskraft. Alarga er et av de stedene hvor vi ser at vi kan finne denne typen kompetanse. Derfor bidrar vi og drar nytte av Alarga. Det er en gjensidighet i dette.
Den tredje ressurs
Men det finnes en tredje utappet ressurs også, og du har lest om dem i avisen mange ganger: Drosjesjåføren med doktorgrad fra et universitet på Sri Lanka som ikke er godkjent av norske skolemyndigheter. Renholdsarbeideren med ingeniørutdanning fra en ukjent skole i Somalia. Datatalentet som behersker åtte programmeringsspråk, men bare et menneskelig språk, – og det er dessverre verken norsk eller engelsk.
- Det norske samfunn har ikke vært gode til å utnytte denne ressursen, sier Sæther. – Vi tror at det også her ligger en gullgruve: høy utdannelse, beviselig stor endringsvilje og et internasjonalt ”mindset”, sier han og avslører en nyhet:
- Vi drar i gang et helt nytt prosjekt i disse dager hvor i bruker Open Mind modellen, men i et separat program hvor vi tar inn høyt kompetente personer fra andre land som ikke snakker norsk.
I første omgang tar de inn fem personer i et pilotprosjekt. Går det som ønsket, vil de ta inn fem personer tre ganger i året. Disse vil få en avtale om å være hos Telenor i 15 måneder. De første tre månedene er de samlet og får opplæring og forståelse for hva det vil si å jobbe i Telenor, og hva det vil si å jobbe i Norge i det hele tatt. NAV sørger for språkopplæring parallelt.
Etter de første tre månedene går de inn i en 12 måneders praksisperiode. Så er det opp til dem: Har de gjort seg uunnværlige vil lederen slåss for å beholde dem. Hvis de bare gjør en god jobb, får de en god attest.
Og en attest fra Telenor kan være forskjellen på å få og ikke få jobb.
- At det er en tidsbegrenset kontrakt som ikke er forpliktende i noen retning har vi god erfaring med, sier Sæther.
Eksporterer mangfold
Mangfoldsstrategien som ble skapt i April Data i sin tid er blitt en viktig del av den kulturen Telenor bygger, og Open Mind programmet er nå ”eksportert” til flere andre land.
- I vår internasjonaliseringsstrategi tilstreber vi at brorparten av virksomhetens styring er lokalt forankret i de landene vi er i. Men vi insisterer måten vi håndterer folk på skal være en del av bedriftskulturen i selskapene våre. Vi tror på vår skandinaviske ledelsesfilosofi, hvor dialog og flate strukturer er viktigere enn kommandolinjer.
Telenor tok konsekvensen av dette da de bygde sitt hovedkvarter på Fornebu. De rev ned skillene rent fysisk ved å bygge alt rundt åpne landskap.
- Vi ønsker den arbeidsformen fordi vi tror det er den beste måten å samarbeide og drive endring, sier Sæther. –Nå er det jo nesten ikke et hovedkvarter som bygges i Norge som ikke er etter samme mønster, og i Telenor skjer nå det samme i land etter land.
Dette gir resultater. Telenor er blitt en attraktiv arbeidsgiver i de landene de opererer. I Bangladesh har datterselskapet Grameen Phone større merkekjennskap enn Coca Cola, og selskapet er landets mest populære arbeidsgiver. Også i land som Serbia, Malaysia og Sverige finner mangfoldstankegangen fotfeste, og gjør at selskapet tiltrekker seg mange unge og engasjerte arbeidstakere som ønsker seg en dynamisk arbeidsplass hvor det er mulig å være med og påvirke.
Den røde tråden
- Bedriftskulturen vi bygger er ekstremt viktig, og kanskje vårt viktigste konkurranseparameter. Konkurrenter kan kopiere teknologi, produkter, løsninger og tjenester, men de sliter med å kopiere kultur og måten mennesker samhandler på, sier Sæther, og legger til:
- Den røde tråden er mangfold, originalitet og vissheten om at man kan gå glipp av noe dersom man bare tenker ”A4”.
